Prestegardens historie

Prestegarden i Vardal er en gammel gard.
Navnet er Torestad og det indikerer at den er fra vikingetida, i likhet med de fleste større gardene i grenda.
Den første stavkirka på Haugsvangen ble bygget i perioden 1150-1250.
Historikerne mener at Torestad har vært prestegard helt fra denne tid.
Prestene fikk prestegarden som en del av sin lønn og drev den som sin egen.
Midt på 1800-tallet ble det vanlig for prestene å engasjere en forpakter til å ta seg av drifta.
Forpakteren drev i egen regning og gjorde opp leie for garden i form av naturalytelser av det som garden produserte.
Denne ordningen holdt seg til 1955 da det kom ny lovgivning på området.
Fra da av hadde forpakteren kontrakt med Departementet og betalte avgift i penger.

Prestegarden i Vardal var tidligere betydelig større enn den er i dag. Fra 1863 er flere bruk solgt fra. Dette omfatter Prestberg, Vesterås, øvre Frydenlund, nedre Frydenlund, Lunne og Enebakk.

Sverre Thune kom til prestegarden i Vardal som forpakter våren 1947. Han fikk da kontrakt med sogneprest Olaf Bjelland.
Kontrakta inneholdt følgende om avgift til presten:

«Forpakteren har å svare følgende naturalytelser:

  1. Forsvarlig foring og røkt av hest eller tilsvarende kontant betaling.
  2. En to år gammel kvige til slakt , minst 120 kg nettovekt eller derover.
  3. En levende spekalv ca 8 dager gammel.
  4. En levende gris ca 80 kg eller derover.
  5. 11 liter melk daglig året rundt.
  6. 1 kg egg pr uke.
  7. 700 kg poteter.
  8. 300 kg bygg.
  9. 200 kg hvete.
  10. 200 kg havre.

De nevnte produkter skal være av de beste som produseres på gården.
Kornet skal være velrenset, så alt lettkorn er fratatt.  Skulde forpakteren på grunn av rasjoneringsbestemmelser eller av andre årsaker ikke kunne levere foran nevnte naturalytelser i sin helhet, blir det manglende å erlegge i penger etter bygdas pris på leveringstiden».

I kontrakta ble bygningene som forpakteren skulle disponere beskrevet som «kondemnable».
Dette gjaldt også boligen. Etter lange og tunge prosesser ble det etter hvert bygget nye hus. Ny låve med fjøs kom i 1951 og ny forpakterbolig i 1959.
I 1955 ble det opprettet kontrakt med Departementet.
Naturalytelsene ble da verdsatt til ca kr 5000.

Sverre Thune døde i 1976 og fra da av drev enka Margrete Thune garden sammen med sønnen Ola.
På slutten av 1980-tallet ble det for en del prestegarder anledning for en forpakter å få kjøpt garden.
Som en av de første prestegardene i landet ble Torestad i 1990 solgt til
Ragnhild og Ola Thune.
Til garden hørte et betydelig skogareal på 3500 da.
Dette ble holdt utafor ved salget. Den dyrka jorda på 200 da er nå bortleid til en større mjølkeprodusent i bygda.