Vardal Bygdebok forteller om By at garden må være av de aller eldste. Navnet angir stedet hvor det bor folk. Gardsnavnene Bø og Bu har tilsvarende bakgrunn. Opprinnelig må garder med navnet By ha vært de eneste i vid omkrets med bosetning. Utgangspunktet for så vel Øverby og Nerby som Østby og Vestby, må ha vært at de har vært garder med navnet By. Senere har de blitt delt.

By tidlig på 1950-tallet. Flyfoto: Mjøsmuséet

Skapet fra By. Peder Aadnæs har avbildet Anne og Johanne Bye på skapdørene. Skapet befinner seg på muséet på Domkirkeodden. Bilde: Hedemarksmuséet

By i Vardal blir nevnt i en rekke historiske dokumenter, det eldste fra 1334 i Diplomatarium Norvegicum om «Assle på Bø-ø i Vardal». Garden var stor og en av de viktigste i bygda. Dette bekreftes av at sønner og døtre på By ble gift til storgarder, ikke bare i Vardal, men også på Nes, Toten og i Land.  Den kanskje mest vidgjetne brukeren på By var Jacob Jensen, f. 1708. Faren, Jens Jacobsen, hadde også Landåsen. Jacob ble gift med Ingeborg Johannesdatter Bjugstad og ble oppfattet som en stormann i bygda. Ingeborg og Jacob fikk tre døtre. Siri, f. 1736, giftet seg med Hans Jacobsen Dalborgen og overtok By. Anne, f. 1737, giftet seg med Nils Halvorsen Hoel på Nes. En av deres sønner, Halvor Hoel, ble den kjente bondeføreren Halvor Hoel. Johanne, f. 1741, giftet seg med Peder Christophersen Svennes som kjøpte Simenstad på Nes. Jacob Jensen Bye sørget for at døtrene Anne og Johanne ble avbildet på et praktfullt skap. Maleriene er utført av Peder Aadnæs, og skapet befinner seg på Hedemarksmuséet på Domkirkeodden. Av opplysninger i regnskapsboka etter Peder Aadnæs er det sannsynlig at malerarbeidet er utført i 1768.

Begynnelsen til nedgangen på By

Jacob Jacobsen Bye, f 1790, var sønnesønn av Siri og Jacob. I hans tid begynte den store nedturen for garden. Torgeir Lauvdal skriver i Vardal Bygdebok: «Han var storkar og selskapsmann, så det gikk fort nedover bakke». Fra den store garden begynte salget av bruk og plasser som etter hvert skulle redusere By til middels størrelse. Jacob måtte til slutt selge hele garden. I 1839 ble By og Myhre overtatt av Hovel Evensen Ambjør, som var gift med Karen Pedersdatter Mjølstad.

Karen og Hovel fikk tre barn, men bare Even, f. 1843, fikk etterkommere. Han giftet seg med Julianna (Anna) Finden fra Finni i Torpa, og de fikk fem barn. De tre yngste, Hans, Karen og Karen Mathea døde alle som barn. Odelsgutten Ole var født i 1875. Han døde 28 år gammel, uten etterkommere, og søsteren Emma, f. 1882, ble da eneste arving til By og Myhre. Even og Anna levde imidlertid i mange år etter dette i det de døde henholdsvis i 1925 og 1926.

Foran hovedbygningen på By: Fv: Ole By, Emma By von Ahnen, Anna (Julianne) By, Ingeborg Gefle og Hans Gefle

Kanskje var det tapet av odelsgutten i 1903 som førte til beslutningen om å selge By. Det er på det rene at gardsøkonomien var skral, så disse to faktorene avgjorde saken. I 1905 ble By solgt til Ludvig Skjerven og stefaren Ole Rogne. Emma klarte å beholde Myhre som hun eide til hun overdro bruket til barnebarnet Hans Kr. Lilleengen i 1976.

Ny eierfamilie på By

Ludvig Skjerven var født i 1884. Oldefaren Peder Eriksen, f. 1759, kom fra Skonnord i Snertingdal. I 1801 kjøpte han Landaasen med store skogarealer. Eldste sønn, Erik f. 1795, var en vidløftig kar i økonomisk sammenheng. Han stilte seg slik i ung alder at han ikke klarte å ta over den store eiendommen. Han dro til Toten der han kjøpte garden Hekshus på Kapp. Der traff han Marthe Olsdatter Bakke, f. 1802, som han giftet seg med. Heller ikke på Hekshus klarte Erik å drive økonomisk fornuftig. Han var mest opptatt av hester og hestehandel og måtte forlate den fine garden ved Mjøsa. Det ble til at familien flyttet til Vardal og kjøpte Vestre Skjerven, som var i dårlig forfatning. Erik maktet ikke å forbedre forholdene og døde allerede i 1840, 45 år gammel.

Sønnen Petter Eriksen Skjerven, f. 1822, var av et annet kaliber enn faren. Ved seig innsats som gardbruker og handelsmann klarte han å bygge garden og økonomien opp igjen. Moren, Marthe, modig og sterk, var til uvurderlig hjelp. I sin travle hverdag fikk ikke Petter seg til å se etter kjerringemne før han var 43 år gammel. Han trengte ikke gå langt. På nabogarden Østre Skjerven ventet den 20-årige Lisa Magnussen, f. 1845. Hun var datter av Ole Magnussen fra Fåberg som hadde kjøpt garden i 1850.

Lisa og Petter hadde et lykkelig ekteskap og fikk sju barn, alle gutter. De holdt navnetradisjonene i hevd og kalte eldstemann Erik og nummer to Ole. Da Erik vokste til fant han ut at han hadde mer lyst til å utdanne seg til lærer enn å ta over garden. Hans bror Ole, derimot, ville gjerne bli gardbruker på Vestre Skjerven. Dette hadde brødrene snakket om, men faren hadde meget bestemt motsatt seg en slik plan. Ole ble svært skuffet over dette og emigrerte til Amerika i 1892. Så døde Petter i 1893 og Lisa satt igjen som ung enke. I en dagbok skrev Erik at han regnet med at moren ville sitte i uskiftet bo og ha føderåd på garden. Da hun etter kort tid fortalte at hun hadde planer om å gifte seg igjen, ble sønnene svært skuffet og hadde problemer med å godta dette.

Men Lisa holdt på sitt. Hun giftet seg med den 15 år yngre valdrisen Ole Rogne og flyttet til Brandbu med ham. Dit hadde han flyttet sammen med foreldrene som hadde kjøpt garden Rognstad. På Vestre Skjerven ble det allikevel til at Erik i 1894 overtok garden. I 1895 giftet han seg med sin tremenning Hilda Hansen, f.1872, fra Randgaard i Fåberg.

Lisa og Petter Skjerven med sønnene Erik f. 1868, Ole f. 1870, Markus f. 1876, Magnus f. 1878, Ludvig f. 1884

I 1905 ble Hilda og Erik overtalt av Hildas far Ole Hansen til å overta Randgaard og flytte dit. To av brødrene til Hilda hadde drevet garden, men faren var misfornøyd og bekymret for hvorledes de drev. Etter mye tvil lot Erik og Hilda seg overtale og solgte Vestre Skjerven i 1905.

 Ole Rogne

Etter bryllupet flyttet Lisa og Ole til Brandbu men kom tilbake til Vardal i 1901. Ole Rogne begynte da som bestyrer for prost Blom i Prestegarden. Senere forpaktet han Hage sammen med Ludvig. Ole Rogne hadde økonomiske midler og kunne sammen med stesønnen kjøpe By. Skjøte på garden forelå i 1905 og i 1908 sørget Ole Rogne for at Ludvig Skjerven ble eneeier. Lisa og Ole ble boende på By hvor Lisa hadde føderåd. Lisas unge ektemann støttet lojalt opp om driften på By og var en verdifull medhjelper for Ludvig.

Ludvig Skjerven på By

Johanne og Ludvig Skjerven med barna Ole f. 1909, Liv f. 1910, Magnhild f. 1912, Else f. 1913, Ingegerd f. 1915 og Dagny f. 1915. Til venstre Lisa Skjerven med ektemannen Ole Rogne.

Som lærer i Grande krets kom i 1899 Lars Houth fra Borgund i Møre og Romsdal. Han var gift med Marie Johannesdatter, og de hadde fem barn. Den eldste het Johanne og var født i 1887. Ludvig Skjerven og Johanne fant hverandre og de giftet seg i 1908. Lars Houth, bror til Johanne, fant seg også ektemake i bygda, i det han giftet seg med Hilda Løken på Hage.

Johanne og Ludvig fikk 10 barn. Det var selvfølgelig deres ønske at en av dem i sin tid skulle overta By. Men slik skulle det ikke gå. Ludvig var eier av By til han døde i 1967. Arvingene beholdt garden en periode og en forpakter besørget driften. I 1975 ble By solgt til Bjørg og Tom Tormodsen.

By ca 1920. Hovedbygningen til venstre ble flyttet østover på 1940-tallet.

I Ludvig Skjervens eiertid ble det gjennomført store forbedringer på bygningene på garden. Det ble bygget en stor driftsbygning som ble karakterisert som en av de mest moderne i fylket. By har to store våningshus fra henholdsvis 1600- og 1700-tallet. Disse sto tett inntil hverandre og utgjorde en stor brannrisiko.

Bak fra venstre: (Jens) Egil Skjerven 1922-1946, Else Skjerven Refling 1913-2002, Liv Skjerven Bekkevold 1010-2000, Ole Skjerven 1909-1972, Magnhild Skjerven Bekkevold 1912-1989, Ingeberg (Gerd) Skjerven 1915-1949, Petter Skjerven 1920-, Foran fra venstre: Dagny Skjerven Skumsrud 1917-1984, Johanna Houth Skjerven 1887-1973, Magnus Skjerven, 1924-1992, Ludvig Skjerven 1984-1967, Jorunn Lovise Skjerven 1918-

Tidlig på 1940-tallet ble det yngste av disse på spektakulært vis flyttet åtte meter og snudd 180 grader. Det ble samtidig restaurert til god standard. I 2017 var dette huset utsatt for en kraftig brann som nær hadde gjort ende på det historisk interessante huset. Mye ble reddet men utbedringsarbeidet omfattet nytt tak og full restaurering av samtlige rom. Familien Tormodsen sørget for å gjennomføre arbeidene etter beste prinsipper, og huset framstår i bedre stand enn før brannen.

Ludvig Skjerven var en svært samfunnsengasjert mann. Han gikk inn i politikken der han representerte Arbeiderdemokratene. Han var medlem av herredsstyret i Vardal fra 1922 til 1937 og var også ordfører i to år. På det kulturelle området var han særdeles aktiv, spesielt ved oppbygging av bygdemuséet Eiktunet. Han har med rette fått betegnelsen «Eiktunets far» etter denne innsatsen. Eiktunet kom i stand i et samarbeid mellom museumslagene i Vardal og Snertingdal. Ludvig var i alle sammenhenger påpasselig med å dele anerkjennelsen med sin samarbeidspartner i Snertingdalen, Halvard Oudenstad.